Jeg har nå
vært gjest i Lilongwe i 2,5 måned. Gjest, da jeg ikke er her for å jobbe, men
for å dele en unik opplevelse av Afrika med min familie, hvor min kone
realiserer sin drøm om å hjelpe og jobbe som jordmor i et trengende land.
Gjestelivet
er noe spesielt. Bortsett fra praktiske gjøremål som å handle, sikre at bilen
har drivstoff og dekk med synlig mønster, kjøre folk til og fra flyplassen med
mer, så har dagene vært late.
Julian
klarer seg selv stort sett hele dagen. Etter morgen-TV har han lekt med vår
gartners to barn.
 |
| Besøk hos nyfødt gartnerbarn |
Gartnerfamilien som nå teller 5 bor meget simpelt i
tilknytning til vår villa. Julian har ofte vært på besøk, og forteller at
gartneren kan sluke ild, men at Julian ikke selv fikk det til uten å brenne
seg…!!! Og heldigvis kom det bare et lite hull i de syntetiske treningsbuksene
da de hadde bål derinne.
Jeg fikk
altså ikke den forventede oppgaven å forberede min sønn på skolegang, øve på
regning og å lese, å kunne klokken. «Har ikke tid». Svenske Kaj har også vært
hjemmegående med to barn i ett år. Mens barna har vært i barnehage og skole, så
har Kaj måttet «fordrive» tiden med tennis og litt tilfeldig volunteer-arbeid.
Han gleder seg til å komme hjem. Du bør ha noe å gjøre her nede.
 |
| Desverre litt for kaldt i vannet nå vinterstid |
Eiendommen
består av en stor, frodig hage, en swimmingpool - herligt - og et hus i to etasjer med 5
soverom, 3 baderom samt gjestetoalett. Vanligvis bor 2-5 mennesker her. Vi har en hushjelp som kommer nesten
hver dag. Hun vasker opp, vasker gulv og vinduer samt stryker klær. Men som vi
har erfart, vil malawiske arbeidstakere som enten har fått posisjon eller ikke
er under supervision, jobbe minst mulig. Vår hushjelp jobber i praksis 2-3
timer på en arbeidsdag som skulle vare fra 9-15. Hvilket avslører oss som utydelige
arbeidsgivere. Vi unngår konflikten, kanskje fordi vi av ulike årsaker måtte
forflytte hennes mann, som jobbet hos oss som vakt.
Gartneren
jobber derimot, stille og rolig, fra 5.30 hvor vanning igangsettes, til vanning
avsluttes etter mørkets frembud et halvt døgn senere. Hagen blir virkelig stelt.
I løpet av dagen feies gressplenen for løv noen ganger og vårt søppel sorteres
for hånd. Av og til kommer Julian stolt tilbake fra et besøk, med brukte batterier,
pizzaesker eller annet avfall vi har forsøkt å kvitte oss med.
 |
| Gartnerens verk |
Prosjektets
ansatte bor herskapelig her nede. Ikke mye selvofring her, nei. For egen del
ble det litt i meste laget at strømmen gikk i samme øyeblikk EM-kampene
startet, og jeg har heller ikke vært happy over manglende vann etter en
svettdryppende løpetur. Jeg forstår at de ansatte trenger hvile og gode boforhold
for å gjøre en innsats i en utfordrende arbeidssituasjon, men stiller meg
likevel skeptisk til om ressursbruken står i rett forhold til den hjelp man har
ønsket å gi. Om dette kan overføres til andre globale hjelpeorganisasjoner, så
vekker det bekymring hos meg. Disse tanker kan jo godt oppfattes som i overkant
kritiske, tatt i betraktning at jeg gjennom konens prosjektansettelse har fått
denne muligheten – men noen burde ta opp diskusjonen. Mye hjelp går tapt i
organisatoriske forhold, det er i hvert fall min opplevelse. Det står derfor
stor respekt av Bjørg sin innsats i landsbyen Nkhoma (se eget innlegg), der hun jobber
under noe mer påvre forhold, for en svært beskjeden godtgjørelse.
Gode
boforhold, en by hvor man får tak i alt, strøm og vann samt et herlig klima,
gjør at afrikaoppholdet blir en positiv opplevelse for de fleste
prosjektansatte - og viktigst med dét, de vil kanskje komme tilbake.
